JEG ER SVINEHEST(griseblakk)

Jeg er hverken militær- eller siviløkonom, men jeg vet åpenbart litt mer om penger enn journalistene i Thailand Financial Times som skriver at kinesiske yuan ikke påvirker thai baht. Det er nemlig ikke slik det fungerer i mitt liv. Fordi jeg brukte for mye yuan de første månedene jeg bodde i Kina, hadde jeg mindre baht å bruke når jeg var på ferie i Thailand. Altså ble mengden baht påvirket av yuan.Men likevel så jeg greide fint å svi av noen slanter i smilets land også. Men det er ikke bare derfor jeg fortiden er griseblakk. Det har også mye å gjøre med at noen(antageligvis en tyv) for noen uker siden stjal lommeboken som inneholdt penger, to visakort og et kredittkort viss overtrekksgrense har vært nådd alt for mange ganger. Men tyven fikk forresten en bonus, for oppi den vesle rosa portomaneten lå et kart til hostellet mitt, og nøkkelkortet som jeg tydelig hadde merket ”507”. Om tyven ikke skulle være fornøyd kontantene og bankkortene, så kan hun/han når som helst stikke til hybelen min å forsyne seg av hva enn tyven måtte ønske seg(sett at tyven ønsker seg en vannkoker eller en to år gammel mini-pc).
Dere kan tro handlingsmønsteret(hoho) mitt har endret seg kraftig de siste ukene. For å klare meg på penger jeg hadde liggende hjemme, har jeg begynt å snu på hver eneste yuan. Når jeg vanligvis ville dratt innom minibanken på vei for å kjøpe en ny cardigan, hårpynt eller sko, har jeg nå blitt nødt til å vaske klærne jeg alt har, og til og med gå offentlig med sko som ikke matcher antrekket.
Det hjelper ikke å få oppgitte foresatte til å sette over penger når en ikke er i besittelse av et bankkort.
For noen dager siden hadde jeg lyst å melde meg inn i treningssenter av typen superfint, til den nette sum av 1008 kroner for to måneder(husk at ting har en tendens til å være rimelig i Kina). Her kunne en få tilgang på svømmehall, ballettimer, all verdens treningsapparater og venner fra øvre middelklasse, for ikke å si borgerskapet. Siden jeg alltid har følt at jeg har hjernen til å bli supermodell, så var det kanskje på tide at jeg fikk kroppen også. Men lommeboken sa med fraværet sitt; nei.
Sett at jeg ikke spiste på en måned, kan det tenkes at jeg hadde hatt nok penger til å begynne på denne gymen, men det er uansett mulig at sosieteten hadde avslørt min reelle sosiale rang ganske tidlig. Det ligger nær å tro at mitt trenings-outfit som består av en grå joggebukse kjøpt på Cubus i 2006, og en t-skjorte jeg fikk for å være leder på TMF i fjor, ikke oppfyller kleskoden der.
Tiltross for at jeg er blakk og ikke har noe stilig å trene i, så har jeg innsett at trim i noen grad er nødvendig. Jeg har derfor lagt meg i selen for å være innovativ, og funnet en annen løsning. Jeg har begynt med skyskraperspringing.Konseptet fungerer slik; gå inn i en skyskraper for så å hilse nonchalant på vakten og svare ”tim botong”(”jeg forstår ikke”) når han spør hvor jeg skal, og flanere forbi heisen, og så springe opp trappene. Det er ekstra motiverende å løpe fort når vakten irritert ringer i walkietalkien sin og sier at en utlending har tatt seg inn i bygningen uten å vise ID.
Nå i startfasen endrer løpingen seg til lett jogg alt i 5. etg., men hvem vet, kanskje jeg om om tre uker når Ole Christian kommer på besøk og har med et nytt bankkort til meg, så drevspringer jeg 40. etg lett som en plett, og har ikke en gang lyst til å gå på treningssenter? Nød lærer naken kvinne å springe.
Den andre store utfordringen knyttet til min midlertidige fattigdom inntraff da dataen fikk elektrisk støt og var nede for telling i hele 7 dager, før den på mirakuløst vis stod opp igjen(!). Jeg tok PCens død med fatning og tenkte, vel vel, jeg kan ikke leve uten datamaskin, jeg har jo oppgaver(les:blogg) å skrive, så jeg må vel kjøpe en ny da vel… For tiltross for at jeg ikke hadde kort, så tenkte jeg at i en sådan stund kunne jeg vel fri til Auds konto og Mammas penger. Men det ble aldri grining hjem til Norge på telefonen om behov for et aldri så lite “lån”, siden dataen ble frisk like akutt som den ble syk.
Akk, jeg som tilfeldigvis hadde gått å siklet på MacBook Air i flere uker. Jeg hadde drømt om å ta blogging, ehh nei – jeg mener oppgaveskriving nye høyder ved hjelp av en maskin til 10.000 kroner. Der tok jeg sannelig feil. En kan liksom ikke skype hjem å si at dataen er død.
Dog, min gode gamle og åpenbart udødelige Acer står ikke i veien for at jeg kan stikke inn på Apple-store å drømme meg bort litt. Under kan du se et bilde jeg tok mens jeg lekte meg der. Dette er før jeg ble kastet ut.
Tenk å kunne åpne sin egen blogg på en skjerm som er like klar som et glass med VOSS-vann! Ok, det hadde ikke vært bra for egoet mitt.Men jeg kunne lest Nora og Emily sin blogg, for å øve på engelsken. Det hadde faktisk vært nyttig.
Noe annet som kan være nyttig er å gå i kirken. Sist søndag fulgte jeg for en gangs skyld med på mer enn bare kirkekaffen, og da lærte jeg at Exodus ikke bare er et lavterskel utested i Bergen, men en bok i Bibelen også! Så nå har jeg skjønt at man må be for å . Det ble ikke fritt for at jeg la inn en powerprayer: ”Kjære Gud, viss du virkelig finns…”
Vel gleder jeg meg til Ole Christian ankommer midtens rike med norske knekkebrød(hint hint), og et splitter nytt kort fra Skandiabanken, men nå som jeg har levd litt mer måteholdent enn jeg er vant til har jeg kommet frem til noen klisjebetonte, men ektefølte konklusjoner;
Ja, jeg har sykt lyst på en Mac, men så lenge PCen min kan utføre den viktigste funksjonen som er å skype med noen jeg savner som for eksempel duoen Hege Mathilde og Siri, så trenger jeg ikke kjøpe en ny.
(Hege Mathilde er forresten lillesøsteren min, og Siri er venninnen hennes. De bor i to hus tett i tett, og er fryktelig søte. Jeg vil nesten si at Siri også er familie, for kun et familiemedlem orker å spise opp maten jeg kokkelerer og si ”nam, det var jo kjempegodt”.)
Og når jeg tenker meg om så er det vel tenkelig at ingen gym i verden kunne gjort meg til en supermodell, så jeg skal vel ikke satse på å pryde reklameplakater på skyskrapere i Asia, men – jeg løper i alle fall inni!

DAGENS TEGNESERIE

10 responses to “JEG ER SVINEHEST(griseblakk)

  1. Morosam vits 😀

  2. Haha, jeg likte tegneserien din, men skjønner ikke hvorfor du brukte “Tore på Sporet” da:P

    Lykke til videre

  3. Hahahah, lol:P
    Takk for den…

    heheh..

    Vet igrunnikke hva mer jeg skal si.. har ikke tednkt sånn på dert før, men kanskje jeg skal prøve? :p

    Jeg mailer deg snart så måå vi skypes snart:-D Jeg er hjemme på dagen på lørdag dersom det kan passe inn å skype med frøken Ingvil:-)

    I send u a message:-)

  4. Den stod opp att på den sjuande dagen (det må da være et slags tegn?), og likevel vil du bytte den mot en mac! Tror du har fått et klart “nei” på poweprayeren din:D

  5. Så utrolig langt og fint hår du har!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s