Fin på håret – til hvilken pris?

Fin på håret – til hvilken pris?
For noen få dager siden dro jeg og to kjekke venninner downtown Lishui for å shoppe. Her i Kina er shopping like mye en koselig venne -og familieaktivitet som en handletur(har bare erfaring fra Lishui, men jeg går ut i fra at det er slik flere steder). Spesielt før kulden kom som kastet kunne en dra til byen etter jobb og finne mange familier, venninner, kjærestepar i alle aldre som gikk å spankulerte i handlegatene. Ofte er det også fellesdans med musikk i gatene.
En går gjerne inn og ut av butikkene bare for å kikke, og ikke nødvendigvis kjøpe. Fordelen med å bare kjøpe litt når en er på shopping er at en kan sysselsette seg selv flere kvelder med samme aktivitet- og likevel føle at til en viss grad gjør noe nyttig.
However, sist jeg var på shopping kom jeg over et tilbud- som jeg med mine referanser til norske priser syntes bare var for godt til å være sant. Så «lur» som jeg var tenkte jeg at, hei, jeg skal jammen ikke kjøpe katten i sekken , jeg får heller spørre betjeningen om hva de mener om produktet.
Og, nå lurer du kanskje på, hvilket spennende produkt var det Ingvil ble så opptatt av at hun velger å publisere det på sin respektable blogg? Jo, ikke noe mindre fasjonabelt enn en krølltang, som bare kostet 45 yuan som tilsvarer 39,19 kroner.
Damen i den vesle og fargerike butikken sa at dette var et bra produkt, og det var slettes ikke farlig å bruke krølltangen så lenge den ikke fikk på seg vann. Vel, tenkte jeg, er det noen som VET noe om krølltanger så må det jo være noen som jobber med å selge blant annet krølltanger. Jeg var snar med å dra frem lommeboken for å fullbyrde kjøpet.

Fornøyd med med dette kuppet satt jeg lettere nonchalant neste morgen i sving med å transformere det ellers kjedelige og glatte håret mitt til det jeg ville skulle bli gyldne krøller. Og krøller ble det, men som du sikkert forstår av at jeg faktisk nå skriver mitt trehunderedeogførtiåttende ord nom dette, ble det mer enn bare krøller.
Når jeg hadde fikset omlag 90 % av håret mitt la jeg merke til noen svarte hårstykker på krølltangen, og når jeg kjente etter luktet det aldri så lite svidd. Med angst i blikket (jeg så min egen mine i speilet), innså jeg at temperaturkontroll ikke var denne krølltangs sterkeste side. Jeg hadde uten viten og vilje tatt «å klippe tupper» til et nytt nivå. Dagen etter når jeg igjen børstet håret oppdaget jeg at hårtapet ikke hadde begrenset seg til et engangstilfelle. Med andre ord, håret mitt falt av, hele 24 timer etter jeg hadde brukt krølltangen. Dette var med rette en KRØLLtang, for dette skapte mye krøll(hoho, dog har jeg mistet hår, men en fantastisk humoristisk sans har jeg bevart).
Dette var første gang siden jeg kom til Midtens rike at jeg kjente at nå var det like før jeg kom til å gråte. Men jeg tok meg sammen, satt håret som fremdeles hang fast i en strikk og gikk på jobb. Tankene begynte å spinne, kanskje var det ikke bare krølltangen som hadde svidd håret mitt, kanskje jeg nå også hadde fått en sykdom som skulle gjøre meg skallet? Kanskje var det skjebnens ironi som hadde gjort det slik at krølltangen og denne sykdommen hadde kommet inn i livet mitt på samme tid? Etter å ha sittet på Google i hele lunsjen var jeg på sammenbruddets rand- det er et hav av sykdommer som kan gjøre en mankeløs. Hypokonderen i meg ble vekket til liv, jeg syns det hele var hårilbelt(hoho). Skulle jeg bli Frode Alnæs 2, bare uten musikalske evner og bekjentskaper i kjendis-Norge? Resten av den dagen hadde jeg meget høy hvilepuls.
Men tiden leger som kjent alle hår(hoho igjen, uff nå skal jeg gi meg med dårlige hårvitser),og jeg kunne endelig kjenne en ro som bredte seg i kroppen min morgenen etter. Dette fordi at når jeg igjen vasket og børstet håret og det gikk opp for meg at de resterende hårstrå satt fast på hodet mitt. Dog fikk jeg en dag med gyldne lokker, men til hvilken pris? 39 kroner, litt kortere hår og utrolig utrolig mye hode(skalle)bry.

Hong Kong

Nå er det vel omlag tre uker siden jeg dro til Kina. Før jeg og Aud satt nesen mot Lishui (hvor vi bor og virker nå) hadde vi noen flotte dager i fantastiske Hong Kong.
Der inntraff mitt internships første høydepunktet, nemlig fjell-og strandtur!
Turen var lang og slitsom, men likevel en utrolig fin start på jeg satser på blir et fint halvår.
Jeg er jo utrolig bedagelig anlagt når det kommer til foreksempel gå på fjelltur, eller annen type fysisk aktivitet som ikke er å gå til en kafe, eller å løpe rundt på et kjøpesenter. Men denne fantastiske turen ga meg et helt nytt syn på fjelltur.
Slik forløp dagen:
Først dro vi i bil en liten stund, til vi var litt utenfor byen. Så var det å ta beina fatt, og turen fikk en myk start. Vi gikk en liten stund, så spiste vi deilig lunsj, badet på en nydelig strand med store bølger, så gikk vi videre, oppover, bortover og nedover -det var noen ganger jeg trodde jeg ikke skulle greie mer, men så lokket synet av en ny strand i det fjerne. Når vi kom til neste strand var bølger og bading nok en gang et faktum. Seiersetappen kom til sist, den var lang, tung og aldri før har jeg vært så sliten(jeg lurte på om kroppen min kom til å gå i oppløsning). Men aldri så gale at det ikke er godt for noe, så sliten som jeg var under bragden, desto større var gleden når jeg hadde fullført runden og kom tilbake til sivilisasjon. Med sand, salt og jungelgress i håret spankulerte jeg fornøyd langs veien og turet inn på bussen vi skulle ta tilbake til bilen. Jeg går utifra at jeg ikke utelukkende duftet av parfyme, men hodet mitt var høyt hevet, stolt som bare det over at jeg hadde hadde overlevd fjelltur i varmen, og ikke bare overlevd, men overlevd med stil(mener jeg selv).
Første uken etter denne fantastiske opplevelsen begynte jeg å leke med tanken på å gå Europa på tvers(for å oppleve den samme fantastiske følelsen etterpå), men jeg tror det er en typisk idë som jeg skal tenke igjennom både to og tre ganger før jeg setter til verks.
Jammen flaks at Pappa fant frem de gode turskoene mine dagen før jeg dro fra Norge, aldri før har de vel fått skinne som da de bar meg de mange mange metrene igjennom ulent terreng(ok da, veldig ulent var det kanskje ikke…).

Jeg skal snart blogge om den nye ekstremrosa vinterkåpen min, så det er bare å stay tuned.

PS! Dersom du vil sende meg brev er postadressen min fortiden :
Ingvil Storheim
Lishui Senior High School
Jinwa Road No.88
Lishui county Nanjing
Jiangsu Province
211200
China
Dersom du vil være heeelt sikker på at posten når frem, kan du i tillegg til å skrive adressen med “vanlige” bokstaver printe ut dette bildet av min adresse skrevet med kinesiske tegn og lime på konvolutten (eller pakken, hint hint :P).